Hansen gikk nylig av som eier og direktør av Skagen Brygge Hotel, ett av Stavangers få, velrenommerte, selvstendige hoteller.
Mens han har styrt sitt eget imperium med cafeer og hotell, har han i hele sitt yrkesliv vært faglig og organisatorisk pådriver, entusiast og velgjører.
For et langt liv for faget, kolleger og næringen fortjener Lauritz W. Hansen Kongens Fortjenestemedalje i sølv.
Hansen har vært på rett sted til rett tid. Men han har ikke bare latt seg drive med i den positive utviklingen av norsk matstell siden tidlig 70-tallet; han har selv hatt fast plass i lokomotivet for hele tiden å gjøre faget og forholdene i kokke-/kjøkkenbransjen enda bedre. I tillegg til å ta verv som oldermann i lokallag, siden som nasjonal og nordisk leder, har han vært aktiv pådriver for en bedre og mer tilpasset utdanning av kokker, servitører og hotellpersonale.
Ettersom nye spisesteder skjøt fart, nordmenn ble mer utegående og hele landet fikk ta del i utelivet, så Lauritz W. Hansen snart at vår solide basisopplæring av fagfolk ikke hadde tatt høyde for nødvendig etterutdanning og stadig oppdatering. Hansen var derfor sentral i forarbeidet til opprettelsen av Norgescup for kokke- og servitørlærlinger i hjembyen Stavanger. Denne årlige konkurransen er til denne dag den viktigste arenaen for unge fagspirer til å bevise et høyt faglig potensiale.
Fra 1989 var Hansen blant initiativtakerne til Gastronomisk Institutt (GI), lagt til den gang Norges Hotellhøgskole, en utdanningsinstitusjon Hansen kjente godt som tidligere student.
Finere, norske spisesteder hadde inntil den nye, kulinariske bølgen, inspirert av det nye, franske kjøkkenet, vært dominert av utenlandske kjøkkensjefer.
Med Hansen og hans yngre etterfølgere trådte den nye, talentfulle, norske kokkegenerasjonen fram fra det lukkede kjøkkenet - til media, til fjernsynskjøkkenet, i bøker og på offentlige steder.
Lauritz W. Hansen var ikke én av dem, men utviklingen hadde tatt lengre tid uten ham.
NKL og den tilsvarende nordiske og internasjonale interesseorganisasjonen hadde teft for hva som måtte til for å rekruttere til faget, og å sørge for at de som allerede var innenfor, fikk best mulig utfoldelsesmuligheter. I Hansens styretid begynte vi både å hanke inn landslagsmedaljer og individuelle bragder.
Norge hadde fram til 70-tallet vært nærmest usynlig i matkulturell sammenheng. Nå ble det på ny "Look to Norway". Og dét de fleste så, var en smilende, entusiastisk, sjarmerende siddis som var inkluderende, jovial og faglig på høyden. I 1994 inviterte han yrkesbrødre fra hele kloden til tidenes første verdenskongress i hjembyen Stavanger. Det ble kjempesuksess; det går fortsatt gjetord om de morsomme utfluktene og spennende strandfestene Hansen og staben inviterte gjestene på. Det arbeidet som Hansen og sin stab la med i1994 har medvirket til at en yngre generasjon kolleger igjen inviterer verdens kokker til ny kongress i Stavanger i 2014.
Lauritz W. Hansen har menneskelige egenskaper som nettverksbygger og brobygger som norsk matkultur har profitert på i en mannsalder.
Også i sammenhenger der hans navn ikke står øverst, har han vært entusiastisk sufflør til alle arrangementer og tiltak som har satt norsk matstell i fokus, fra den populære Gladmat-festivalen i Stavanger siden 1999 til den ferskere Smaken av Norge-avstemmingen som Stavanger Næringsforening har tatt inititativ til.
Det fins ikke mange i Norge av hans kaliber. Hansen tilhører definitivt den eliten som har gjort seg grundig fortjent til en medalje i sølv - for uegennyttig innsats i et langs yrkesliv.
Ærbødigst,
Norges Kokkemesteres Landsforening
Ruth-Hege Holst
Daglig leder
